Slik bygger vi trepunktslys for programlederen i studio
Vi går gjennom nøkkellys, fyll og motlys, og hvordan fargetemperatur og avstand avgjør om en programleder ser naturlig ut i kamera. Her er hva deltakerne øver på i lysmodulen.
5 min lesetid
Hvorfor lyset kommer før kameraet
Når nye deltakere kommer inn i studioet vårt i Halden, vil de fleste først rette kameraet mot noe. Jeg ber dem vente. Et kamera kan bare gjengi det lyset gir det, og et dårlig belyst ansikt lar seg sjelden redde i etterkant, særlig ikke i en direktesending der ingenting kan rettes opp.
I lysmodulen starter vi derfor med en tom stol og en enkel spørsmålsstilling: hvor skal øynene til programlederen se ut til å hente lys fra? Svaret styrer hele oppsettet. Vi tegner det på gulvet med tape, før et eneste lys er rigget, slik at alle ser hvor kameraet står og hvor personen sitter.
Dette er den første og viktigste vanen vi vil at deltakerne skal ta med seg: planlegg lyset som en vinkel mellom kamera, person og bakgrunn. Utstyret kommer etterpå, og det er langt mindre avgjørende enn rekkefølgen man tenker i.
Nøkkellys: det som gir ansiktet form
Nøkkellyset er hovedkilden. Vi plasserer det vanligvis rundt førti–femti grader til siden for kameraet og litt over øyehøyde, slik at det kaster en myk skygge under nesen og haken. Står det rett bak kameraet, blir ansiktet flatt. Står det for langt til siden, får vi en hard halvmåne av skygge som ser dramatisk ut, men sjelden passer til en nyhetssending.
Deltakerne flytter selv lyset i små steg og ser på monitoren hva som skjer. Én ting overrasker nesten alle: noen få centimeter i høyde endrer hvordan øynene ser ut. Er lyset for lavt, får programlederen underlys, som gir et uvelkomment skrekkfilm-preg. Er det for høyt, forsvinner øynene i mørke hulrom.
Vi snakker også om avstand. Et lys nær personen gir mykt og raskt fall i lysstyrke, et lys lenger unna gir jevnere belysning. Det betyr noe når programlederen lener seg fram eller beveger seg mellom to punkter på settet.
- Plasser nøkkellyset skrått foran og litt over øyehøyde
- Flytt lyset i små steg og se på monitoren
- Merk plasseringen på gulvet, så den kan gjenskapes
Fyll og motlys: skygger og dybde
Fyllyset myker opp skyggene fra nøkkellyset. Det står på motsatt side av kameraet og er svakere, ofte bare en brøkdel av nøkkelens styrke. Poenget er ikke å fjerne skyggene helt, men å gjøre dem så lette at ansiktet fortsatt har form. Forholdet mellom nøkkel og fyll bestemmer stemningen: tett forhold for nyheter, større kontrast for samtaleprogram og scenebilder.
Motlyset står bak og over personen, rettet mot skuldre og hår. Det skiller programlederen fra bakgrunnen og gir en tynn, lys kant. Uten det kan en mørk jakke gli sammen med et mørkt sett, og bildet mister dybde.
I øvelsene lar vi deltakerne skru på ett lys om gangen. Slik ser de nøyaktig hva hvert enkelt bidrar med, og hvorfor trepunktsoppsettet har holdt seg så lenge i fjernsynsstudio.
Fargetemperatur: når lysene ikke passer sammen
Fargetemperatur måles i kelvin, og lavere tall gir varmere, gulere lys. Det vanlige problemet i et lite studio er at lysene har ulik temperatur. Et varmt lys fra siden og et kaldt fra toppen gir hudtoner som skifter etter hvilken side av ansiktet man ser på, og kameraet balanserer ikke slikt bort.
Vi lar deltakerne måle lysene med kameraets hvitbalanse og sammenligne på monitoren. Å legge en korrigeringsfilm på ett lys eller velge lamper med samme temperatur løser som regel saken. Vi blander også med vindusslys fra naturlige kilder i en av øvelsene, for å vise hvor lett et sett kan få to konkurrerende farger.
Regelen vi holder oss til er enkel: velg én temperatur for hele settet og hold deg til den, med mindre du bevisst vil ha en kontrast.
- Bruk samme kelvin-verdi på alle lys i oppsettet
- Still hvitbalansen mot en nøytral flate i settet
- Dekk eller flytt vinduslys som blander seg inn
Fra programleder til scenebilde
Samme prinsipper gjelder for scenebilder, men flere ting skjer samtidig. En panelsamtale med tre gjester krever at hver person får sitt nøkkellys uten at lysene skygger for hverandre. En musikkinnslag på en liten scene trenger bakgrunnslys og farger som bærer stemningen uten å blende artisten.
Vi bygger derfor oppsettet i lag: først en grunnbelysning som fungerer for alle, deretter aksenter for det som skal fremheves. Deltakerne lærer å gå fra en grov skisse til en finjustering mens kameraene står klare, slik det gjøres før en reell sending.
Det som holder lysdesignet ryddig i en travel produksjon, er notater. Vi ber alle skrive ned plassering og høyde på hvert lys, så neste hold eller neste dag kan starte der forrige stoppet.
Små vaner som sparer tid i studio
Den siste biten handler om rutiner. Sjekk lysene i den rekkefølgen de skrus på, og lat dem varme seg opp før du justerer. Se alltid på bildet gjennom kameraet, ikke bare med øynene, fordi kameraet fanger kontraster annerledes enn vi gjør.
Ha en stand-in i stolen under oppsettet. Programlederen har ofte andre ting å tenke på, og en kollega i samme høyde og med omtrent samme hudtone gir et ærlig bilde av hva som blir sendt. Flytt aldri lys mens noen sitter og venter uten å si fra.
Denne typen vaner øver vi inn gjennom hele modulen. De er kjedelige å skrive om, men gjør forskjellen på et studio som ser rolig ut i bildet og et som sliter med små feil hele sendingen.
- Bruk en stand-in under oppsettet
- Se på kamerabildet, ikke bare på settet
- Notér posisjoner før du demonterer
Et godt lysoppsett er sjelden spektakulært. Det er nøkkel, fyll og motlys i riktig vinkel, én fargetemperatur og noen få vaner som gjentas hver gang. Deltakerne våre merker raskt at de ser studiobilder annerledes etter modulen. De legger merke til skyggene under haken, kantlyset på skulderen og fargen i bakgrunnen, og de vet hva som må flyttes for å rette dem.
Henrik Solberg
Instruktør kamera og regiHar jobbet med kameraføring og studioregi i over 15 år. Veileder deltakerne i kamera og arbeidsflyt.
Les også
-
Lys i mørketiden: slik justerer du studiooppsettet utover høsten
Når dagene blir korte og dagslyset forsvinner fra vinduene, må lysoppsettet i studioet gjøres om. Her går jeg gjennom fargetemperatur og trepunktslys for programledere i høstukene.
-
Hvilken mikrofon bør jeg velge til nyheter og live-show?
Spørsmålet vi får oftest på lydkurset: hvilken mikrofon skal brukes når? Her går jeg gjennom valget for studiosamtale, nyhetsopplesning og musikk, og hva du bør teste før sending.
-
Sjekkliste før du bestemmer deg: studiooppsett som kursmodul
Slik går du gjennom kursmodulen om oppsett av studioutstyr før du melder interesse: forkunnskaper, tid, utstyr, øvelser og hva du kan forvente å kunne etterpå.