Hva lysdesign koster, og hva som driver prisen opp
En gjennomgang av hva som bestemmer kostnaden når et lite TV-studio skal få trepunktslys og riktig fargetemperatur: lamper, rigg, tid til oppsett og hva du kan vente med.
6 min lesetid
Prisen starter med spørsmålet om hva lyset skal gjøre
Når noen spør meg hva lysdesign koster, svarer jeg alltid med et spørsmål tilbake: hva skal lyset brukes til? Et lysoppsett for én programleder bak et nyhetsbord er en helt annen jobb enn et scenebilde med tre soner, bakgrunn og to kameraer som skal se riktige ut samtidig. Prisen følger oppgaven, ikke utstyrslisten.
Her i Halden ser vi at mange nybegynnere starter med feil utgangspunkt. De tenker først på lamper og går så til nettbutikkene, i stedet for å tegne ned hva bildet skal vise. Tegningen er gratis og sparer ofte flere tusen kroner, fordi den viser hvor mange lyskilder du faktisk trenger.
Grunnlaget i trepunktslys er enkelt: hovedlys, fyll og motlys. Hver av dem er en lyskilde med fot, kabel og gjerne en diffusor. Tre punkter per person høres lite ut, men så fort du har to programledere og en bakgrunn som også skal lyses, vokser antallet raskt, og dermed regningen.
- Hvor mange personer eller soner skal lyses
- Hvor stort er rommet og hvor høyt er taket
- Skal bakgrunnen lyses separat
- Hvor mange kameraer ser samme scene
Lamper: der de store forskjellene ligger
Selve lampene er den største enkeltposten, og spennet er stort. Enkle LED-paneler med justerbar fargetemperatur kan du få for noen hundre kroner stykket, mens profesjonelle armaturer med god fargegjengivelse og jevn dimming raskt koster flere tusen hver. Forskjellen merkes først når kameraet er skarpt og huden skal se naturlig ut.
Billige paneler har ofte en svak grønnskjær eller flimrer når kameraet kjører høy lukkerhastighet. Det oppdager du ikke med øyet, men det vises på skjermen. Derfor bruker vi på kurset tid på å teste lampene foran kamera før noen kjøper noe.
Mitt råd til de som bygger opp et lite studio: kjøp færre, bedre lamper heller enn mange dårlige. Tre gode lyskilder gir et mer stabilt bilde enn seks middels, og de holder lenger. Hvis budsjettet er stramt, begynn med hovedlyset, for det er det som setter bildets karakter.
- Fargegjengivelse betyr mer enn lysstyrke alene
- Test for flimmer med kameraet du faktisk skal bruke
- Dimming uten fargeskift er verdt ekstra
Rigg, stativer og alt som henger rundt lampen
Mange glemmer at lampen er bare en del av regnestykket. Stativer, klemmer, sikkerhetsliner, diffusjonsduker, klaffer og kabler kommer i tillegg. I et fast studio med lav takhøyde kan en enkel skinnerigg i taket være dyrere i innkjøp, men billigere i bruk, fordi du slipper å flytte stativer for hver sending.
Strømfordeling er en annen post som overrasker. Hvert armatur trekker strøm, og stikkontaktene i et vanlig rom tåler ikke alt. En elektriker som vurderer kurs og sikringer, er en kostnad du bør regne med før du ser på lampekatalogen, ikke etter.
Vi anbefaler deltakerne å lage en enkel liste over alt som trengs rundt hver lyskilde. Når listen er skrevet, ser du at tilbehøret ofte utgjør en tredjedel av totalen. Det er ikke dårlig planlegging, bare slik lysutstyr fungerer.
- Stativer eller takrigg, med sikring mot å velte
- Diffusjon og klaffer for å styre lyset
- Kabler, skjøtekabler og strømfordeling
Tid er også en kostnad: oppsett og justering
Lys settes ikke opp en gang for alle. Selv i et fast studio må du justere når en ny person sitter foran kamera, når bakgrunnen endres, eller når du bytter fra nyheter til et live-show med mer bevegelse. Regn med å bruke en halv til hel dag på et første oppsett, og kortere tid til senere justeringer.
Derfor er det viktig å skrive ned posisjonene. Merk gulvet med teip, noter høyde og vinkel, og ta et referansebilde. Da kan neste person sette opp lyset på kvarten i stedet for på en time, og timene du sparer, er penger du ikke betaler.
På kurset øver vi nettopp dette: å bygge opp trepunktslys fra bunnen, måle fargetemperatur og justere til kameraene viser samme hudtone. Det er øvelse som gjør at et oppsett går raskt, og rask oppsett er det som holder løpende kostnader nede.
Fargetemperatur og kameraer som ikke er enige
Fargetemperatur høres teknisk ut, men den påvirker prisen på en enkel måte: hvis alle lyskilder ikke har samme temperatur, må du rette opp i etterarbeid eller kjøpe filtre. Det er langt billigere å velge lamper som kan stilles inn, og holde alle på samme verdi fra starten.
Dagslys fra vinduer er en vanlig skjult kostnad. Et studio med vindu får ulik temperatur gjennom dagen, og du ender med å kjøpe gardiner eller blendere. Mange velger å dekke vinduene helt og lyse alt selv, noe som gir full kontroll.
Når to kameraer skal matche, må de også stilles på samme hvitbalanse. Det koster ingenting, men tar tid, og det er en av de tingene nybegynnere hopper over. Resultatet er at hudtonen hopper mellom kameraene, og da hjelper ikke dyrere lamper.
- Velg lamper med justerbar og stabil fargetemperatur
- Dekk til vinduer hvis du vil ha jevn lysføring
- Sett hvitbalanse likt på alle kameraer
Hva du kan utsette, og hva du ikke bør kutte
Hvis budsjettet er begrenset, kan du starte smalt og bygge ut. Ett godt hovedlys, ett fyll og et enkelt motlys gir et fullt brukbart nyhetsbilde. Bakgrunnslys, fargede effektlys og avansert styring kan vente til du vet hva programmene dine faktisk trenger.
Det du ikke bør kutte, er sikkerhet og strøm. Lamper som henger løst, kabler over gulvet og overbelastede kurser er dyrere i det lange løp enn de ser ut. Sett av penger til forsvarlig rigg før du kjøper den neste lampen.
Ofte kommer de største besparelsene fra å leie utstyr de første månedene. Da lærer du hva som fungerer i ditt rom, og kjøper først når du er sikker. Det er ikke det mest spennende rådet, men det er det som sparer flest kroner.
- Start med hovedlys, fyll og motlys
- Ikke spar på rigg, sikring og strøm
- Vurder å leie før du kjøper
Prisen på lysdesign bestemmes av antall soner, kvaliteten på lampene, tilbehøret rundt dem og tiden du bruker på oppsettet. Tegn bildet først, kjøp færre og bedre lamper, og skriv ned posisjonene. Da får du et lys som ser riktig ut og lar seg gjenta, uten at regningen vokser etter hvert som studioet tar form.
Henrik Solberg
Instruktør kamera og regiHar jobbet med kameraføring og studioregi i over 15 år. Veileder deltakerne i kamera og arbeidsflyt.
Les også
-
Da stemmen til Kari forsvant i miksen: et kurstilfelle om lyd
En deltaker kom til kurset med en nyhetssending der stemmen druknet i bakgrunnen. Slik fant vi årsaken, justerte nivåene og fikk talen tilbake på plass i miksen.
-
Hvilken mikrofon bør jeg velge til nyheter og live-show?
Spørsmålet vi får oftest på lydkurset: hvilken mikrofon skal brukes når? Her går jeg gjennom valget for studiosamtale, nyhetsopplesning og musikk, og hva du bør teste før sending.
-
Slik øver du bildeutsnitt og kamerabevegelser før en direktesending
En praktisk gjennomgang av hvordan du trener på utsnitt, rolige bevegelser og beskjeder fra regi i studio, steg for steg, slik at du kan øve selv mellom kursdagene.